LUKK
Heim / Ro Ro Ro Din Båt


Ro Ro Ro Din Båt

Ta en klype salt, en klonk med vann og rør det sakte sammen mens du heller godt humør opp i tre-bollen. Der etter sett røra ut i vinden for å få den maximale hevingen. Ta det inn i varmen etter noen gode timer og røra blir forvandlet til en super start på vårt år!




Vind og vatn satte ut på fjorden i to tradisjonelle Nordfjordbåter rett etter middagstider og kjempet imot tiden for å komme fram til Hyneset før solen forsvant bak Vestlandets mektige fjell som strekker seg fra vannet til skyene. Roturen var fløte, vinden sto oss i ryggen og vannet sto oss til anklene. Etter to timer med oppmuntrende arbeidssang kom vind og vatn fram til brygga hvor båten skulle hvile i to netter.  

Med blemmer i hendene og tunge armer ventet en 50 meters høydestigning. 50 meter ble til 100 meter og 100 meter ble til 150. Denne gradvise forlengingen av målet førte til en den evighetsfølelsen hvor 30 minutter lett følte ut som timer. Da vi hadde gått forbi en tilsynelatende forlatt gård og beveget oss i sikksakk opp noen bratte jorder, fant vi en gammel sti som forsvant oppover inn i skogen. Vi kom til en liten bekk som skilte to små høyder i terrenget. Trærne sto ikke så tett her, så vi fikk akkurat plass til å skvise våre 6 telt. Trær og myr grodde som en labyrint, men når mørket kom, følte vi varmen til den kjente utstrålingen fra bålet for å ha en kveldssamling. Bålet slukte deg og vi lette oss tilbake til teltene for å få en liten blund før turen til toppen av Hyeneshesten som skulle starte kl. 08:00 torsdag 31.8.17.
Solen tittet så vidt fram bak noen triste regnskyer som akkurat hadde stoppet å gråte og vind og vatn var på plass for å starte turen, akkurat så presis som en tur kan startes på en torsdag morgen; nemlig 08:30.

Turen startet med et kleint tempo, ledet av hærfører Jon-Kjetil (for nære venner kjent som “Jonki”). Stemningen var noe lunken til å begynne med, ettersom Isak og Anna ikke hadde mulighet til å være med på turen. Ja ja, sånn går det når man skal stå på Long Board med løse skruer ned til Sandane. Gjengen trasket oppover det ”smude” skogsterrenget mens vi plukket blåbær med begge hender. Noen spiste alt på en gang, mens de mer sparsommelige plukket i kopper og kar. De tenkte kanskje at blåbærene smakte enda bedre etter noen timer…Trærne forsvant og terrenget ble brattere og konsekvensene av et unøyaktig skritt ble større. Med sylskarp presisjon og hevet hode, klarte vi likevel å nyte den vakre naturen sammen med latter og gode samtaler. Matpausen ble lagt til et av de mer idylliske stedene kloden har å by på, der vi fra et fugleperspektiv så ned på isbreens verk. Med fjellskrenter som stupte ned i de mørkeblå fjordene, var det mildt sagt et vakkert skue. Brødskivene ble smurt med både nugatti, skinkeost og fårepølse og energien var etterhvert tilbake på topp. De siste høydemetrene opp til toppen gikk som en drøm, og synet som ventet var som tatt ut av et nasjonalromantisk maleri. Mens noen nøt utsikten, var andre mest opptatt av bøøøøøørn-boksen som var gjemt nederst i sekken, spart i lang tid for akkurat dette øyeblikket. Etterhvert som regnet meldte sin ankomst, var det på tide å vende nesen hjemover igjen. Regnet fikk enkelte til å se ut som Bambi på isen, men til tross for et par solide fall, kom alle seg noenlunde helskinnet tilbake til camp.

Rundt 6 tida kom vi hjem til campen; raskere en forventet! De aller fleste la seg på liggeunderlaget og soveposen inntil hver sitt tre for å stjele tilbake litt søvn. Selvfølgelig vekket tanken på middag oss, og primusene ble startet. Det var som et pyroshow, kokkene var klare til å flambere alt som de kunne få hendene på. De mest fantastiske luktene du kan tenke deg oste gjennom skogen; som for eksempel brent ris, men det er sjeldent at maten smaker bedre etter en sliten dag. Kokken Tore var i full gang med flambering av noen treplater, og så kaffen. Gjengen satt ute i regn og sol og tåke og når en time var gått hadde de gjenværende etter middagen drukket tre eller fire kjeler godt flambert kaffegrut.   
Under kveldssamlingen ble noen kloke ord sagt og et dilemma stilt: Vil du helst alltid bevege deg 100 km/t eller 1km/t? Resten av kvelden ble det sang og stemning til langt utpå kveldinga. Det var gitarspill og ukulele, mange halve og noen hele sanger, og skogen var fylt med glede, latter, vind og vatn.

Vekkerklokke ble satt på tidligere enn dagen før; klok av skade. Med underskudd på søvn ble det mye slumring, før en etter en krøp ut av de regntunge teltene. Teltene ble tatt ned i en rasende fart slik at vi holdt varmen og primusene varmet opp vannet til en næringsrik havregrøt. Klokken åtte stod alle klare med sekken pakket. Trøtte og mette spaserte vi ned til båtene, som ble fylt opp med mennesker og bagasje og enda litt mer sag.

Taktfast rodde vi tilbake til folkehøgskolen, med sang-dueller og noe mislykkede forsøk på å lage seil med presenning. Konklusjon: en super start på vår år! Vi alle gleder oss til neste linjetur hvor vi skal seile med skuta Medvind.

RELATERT INNHALD