LUKK
Heim / Prosjektuke – Vintertur


Prosjektuke – Vintertur

I prosjektuke 9 var vi en gjeng fra forskjellige klasser som skulle på vintertur. Vi startet uka med å planlegge forskjellige turer, for så å plukke ut den beste.




Sjå bildeserie frå turen her

Alle foto: Kristin Brekke

På tirsdagen varmet vi opp med en topptur opp mot Svartekari. Det var nærmest vindstille og sola glimtet til en liten stund. Vi seg sakte men sikkert oppover mot toppen, og fikk en fin nedkjøring. På onsdagen var vi klare for vår 3-dagerstur. Vi var delt inn i to kokelag, som tok annenhver dag som turledere. Ruta skulle følges, avgjørelser måtte tas og sikkert beveget vi oss innover i fjellandskapet.

img_3948

Dag en varierte været mye. Vi hadde vind og snø, for så at det ble sol og stille og omvendt. Vi måtte vurdere sikkerhet på is, hvordan vi kunne se om det var trygt og lærte at sekk og ski burde sitte løst om vi skulle gå gjennom. Da vi skulle lage leirplass, nesten oppe på Dyrkinnfjellet, fant vi en fin skavl som fungerte som ly. Det det ene kokelaget fikk erfare var at det ikke var så lurt å sette teltet rett bak skavlen. Det var nemlig der snøen la seg, og teltet måtte flyttes.

img_3961

Dag to skinte sola og vinden stod stille. Vi pakket teltet og la på vei tilbake i samme retning som vi kom fra, bare høyere oppe i terrenget, for så å gå opp på Botnafjellet. Vi hadde en lang lunsjpause hvor det bare var å sette seg til rette og nyte utsikten, for fjellet viste seg fra sin beste side. Snøen glitret, sola varmet og fjellene lå majestetisk rundt oss. På slutten av dagsetappen fikk vi bryne oss på en skavl og bratt terreng som måtte krysses. Turlederne fant etter hvert en god løsning på hvor vi kunne kjøre ned og vi lærte noen tips og triks for slike vurderinger. Vi slo leir oppe ved Botnafjell nr.2, hadde kveldssamling og fikk oppleve både solnedgang og soloppgang.

img_3935

Dag tre var sola igjen på plass. Natta hadde vært en del kaldere, så mens noen sov som en stein hadde andre det igjen mer utfordrende. Med slitne kropper tok vi fatt på den siste etappen. Vi gikk opp på Holsegga og Sessegga, som var turens høyeste topper. Ned fra Sessegga tok vi endelig av fellene, og fikk suse nedover mot bussen. Det var virkelig nydelig å kjøre i myk, glitrende snø. Hele gjengen kom tilbake med farge i fjeset og brilleskille, som bare understreket en skikkelig vellykka tur.

img_3947

 

RELATERT INNHALD