LUKK
Heim / Matauk i Sverige


Matauk i Sverige

Uke 16 er siste linjeuka med jakt for jakt og fiske, og turen går til Sverige for å jakte villsvin. Denne gangen har vi med oss noen gjestejegere, så nå er vi til sammen 14 stykker.




Svensketuren starter med en laaang tur med minubuss, med en innlagt overnatting på veien. Tirsdag ettermiddag er vi endelig framme på Dylta bruk, som ligger i nærheten av Örebro. Vi starter å jakte allerede samme kveld, etter å ha stablet oss inn på hytta vi skal bo på og spist middag. Denne typen villsvinjakt gjør det ganske enkelt for deg som jeger, du blir plassert ut i et tårn i nærheten av en foringsautomat, og så er det bare å vente på at villsvinene skal dukke opp.

JOF_uke16-Jørund(2)Bilde: Jørund Bratheim

Allerede første kvelden på jakt er det mange som ser villsvin på post, og det blir også skutt flere griser. Villsvinjakt er en jakt som byr på mange muligheter, sannsynligheten for at det kommer gris på posten du sitter er ganske stor, noe som gjør at det lettere å få løsnet skudd.

Neste morgen slipper alle de som skjøt gris kvelden før å stå opp, fordi vi i utgangspunktet kun hadde et villsvin hver, og jeg misunner dem ikke. Å stå opp klokka 3 om morgenen, for å så sitte stille i et tårn i cirka fire timer, er ikke så gjevt.  Denne morgenen ser jeg heller ikke et eneste villsvin, noe som gjør det enda vanskeligere å ikke sovne på post. Heldigvis ser noen av de andre gris på post, og også denne morgenen detter det gris.

JOF_uke16-Ellen(2)

Bilde: Ellen Kristina Baclayon Johansen

Etter å ha sovet litt ut, og vært på svenskehandel inne i Örebro på dagen, er vi klare for jakt igjen når klokka nærmer seg kveld. Denne gangen skal noen av de som allerede har skutt prøve seg på beverjakt, mens andre drar på villsvinjakt igjen. Dette er første gangen undertegnede får villsvin på post, og jeg finner ut av den store utfordringen på villsvinjakt: skyte riktig dyr. Vi har nemlig ikke lov til å skyte diende sugger, og det er ikke alltid like lett å se forskjellen. Denne gangen kom det for eksempel tre ganske like villsvin, og jeg rakk aldri å finne nøyaktig ut av hva slags type det var, før de forsvant igjen.

JOF_uke16-Ellen(1)

Bilde: Ellen Kristina Baclayon Johansen

Etter en uvanlig tam morgen, hvor det nesten ikke ble sett gris, og kun skutt et villsvin, er vi klare for den siste kvelden med jakt på torsdag ettermiddag.  Vanligvis er det mer liv på kvelden, enn på morgenen, og sånn er det heldigvis nå også. Det tar ikke så lang tid før det blir sett villsvin både her og der. Etter en liten stund kommer det også inn villsvin på posten hvor jeg sitter, og denne gangen er det lett å se at det er riktig type. Etter noen minutter med intens venting stiller endelig en av matgrisene seg riktig, sånn at jeg får trygg bakgrunn til å skyte. Jeg trekker rolig av, og ser at villsvinet heldigvis faller med en gang. Etter å ha tilbrakt så mange timer på post er det en utrolig deilig følelse å endelig ha lyktes, særlig når det er siste kvelden. Ut over kvelden smeller det både her og der, og når kveldens økt er omme har det falt fire villsvin til. Det betyr at nesten alle som var med på turen fikk skutt villsvin, noe som er meget gøy.

Forsidebilde: Per Momrak

RELATERT INNHALD