LUKK
Heim / A hobbits tale


A hobbits tale

- En reise gjennom Gloppen -




Elevane kunne velje blant fleire ulike prosjekt i revyvekene (veke 46 og 47), eit alternativ var ”Din tur” - å planlegge og gjennomføre ein friluftslivtur med hovudvekt på sikkerheit og læring.  Her er rapporten frå Ola (Vind og vatn) og Lukas (Ekspedisjon).

Det hele startet vel en sen oktober høstkveld. Vi skulle finne den mest episke reisen gjennom høyfjellet i Gloppen. Drømmen var å oppleve alt av hva gloppen hadde å by på. Etter mange lange netter med hard planlegging, intense diskusjoner og mye fram og tilbake kom vi fram til en rute.

Denne ruten hadde alt. Med denne turen ville vi kunne se de store majestetiske snødekkede fjellene i øst, og samtidig se den vakre solnedgangen i vest. Turen ville starte i Svoda, fortsette gjennom Sandane og ende i Ommedal. Med dette ville vi oppleve bratte fjell, myrer, snø, flotte vann og en eventyrlig utsikt.

Vi visste at en slik ekspedisjon ville kreve mye forberedelse og planlegging, derfor startet vi å psyke oss opp med Ringenes herre musikk allerede en uke i forveien. Dette ville i ettertid prege turen. Vær og klima er alltid en essensiell del av turer. Ettersom at været her på vestlandet kan variere mellom alt fra himmel og jord, ble pakking en viktig del. Dette samtidig som mobildekningen var oppført ekstremt ustabil i gjennom store deler av turen.

Ettersom at vær og mobildekningen var ustabilt ble det nødvendig med en plan b. Denne ruten ble lagt opp gjennom den spektakulære og magiske Fitjedalen, videre rundt foten av Salen-fjellet og inn i Traudalen hvor vi skulle slå opp leir ved osen og ta en magisk topptur opp til Berdalsegga.

Etter all den påvirkningen av Ringene herre lyttingen bestemte vi oss derfor for å ha en dag med fisking og bålbrenning. Ellers gikk læringen ut på å vandre i Gloppens spektakulære naturlandskap og samtidig skape nye og lærerike turerfaringer.

Fokuset på bålbygging, turplanlegging, navigering ved bruk av kart og kompass, skape en bedre individuell vurderingsevne når det gjaldt utfordringer man møter på tur ble noe vi prioriterte ettersom at Gloppen er et område med veldig mye variert terreng.

Sikkerhet på tur er alltid «førstepri» og det var intet unntak denne gangen heller. Det ble tatt førstehjelpsskrin, nødpeilesender, GPS og mange andre ting. Med andre ord, det skulle godt gjøres for oss å havne i trøbbel uten å få hjelp. Dermed var standarden satt og vi var klare for tur.

Det var en grå mandags morgen. Tåken hang tungt nede i dalen, og solen var akkurat på vei opp.  Vi kunne ikke vært mer klare for tur, utstyret var på plass, sekkene var pakket og humøret var på topp. Vi ble kjørt mot Byrkjelo og videre opp til Svoda.  Da vi kom fram ble vi møtt av en kald og frisk fjelluft blandet med lukten av svidd gummi. Ja Snøen hadde lagt seg og rånerne var kommet ut av hi. Vi rettet sakte men sikkert nesen mot Skavegga, og startet marsjen mot øst. Med 30 kg sekker og dyp snø føltes hvert skritt som en kilometer gange.

 Vi endte med å kaste fra oss sekkene etter en time med kaving og krabbing i snøen, og gikk de siste høydemetrene opp på toppen for så å bare nyte den magiske frihetsfølelsen Gloppens tinder gir deg.

Etter hvert så var tiden inne for å sette snuten i retning Kvilestøylen som skulle være vår leir for natten. Vi akte ned fjellet i all den nydelige novembersnøen, for så å hente sekkene vi hadde lagt fra oss ved foten av fjellet. Derfra gikk vi tilbake til grusveien til Støyvastøylen som ledet oss tilbake til Svoda. Derfra fulgte vi noen grusveier som ledet oss Nordvest i retning Kvilestøylen.

Vi fant en liten øy midt i Kvilestøylmyra som vi slo leir på. Øya besto mer eller mindre av et par trær og noen steiner, så det ble ofte problematisk å komme seg ut.

Neste dag gikk vandringen mot 4H gapahuken ved Veslevatnet der vi rett og slett bare skulle kose oss resten av kvelden og hele neste dag. Dagen gikk da til bålbrenning, fisking, røyking av fredspipe og matlaging. Gapahuken var et deilig sted, her kunne vi både brenne bål og tørke klær, mens det var regnstorm ute så lå vi godt og tørt inne i de deilige soveposene våre, kunne ikke hatt det bedre.

Onsdagsmorgen gikk turen videre mot Haugen området. For å nå Haugen måtte vi fra Fitjedalen og over i neste dal; Langedalen. 

Denne delen av turen var kanskje noe av det mest majestetiske vi har opplevd. Det var som å bare bli plassert midt inn i et eventyr som Ringenes Herre. Med Gloppens mektige fjell tårne seg opp over våre hoder og snøen som ligger som et tynt teppe på bakken mens den er limt på alle trær rund oss samtidig som solen skinner opp hele passet. Den kunne ikke vært mer majestetisk.

Planen videre var å følge Langedalen og opp til passet ved Bjørnasteinen. Vi passerte Fitjestøylen som ligger der med sine nydelige snødekte enger så magisk ved Langedalsvannet. Videre gikk turen opp til Bjørnasteinpasset, hvor det var over 1 meter med snø. Det var på mange måter påskestemning i fjellet. Men med 30 kg sekker i den tunge snøen uten ski på beina og samtidig som mørket ville omslutte oss bare i løpet av et par timer var på tide å lytte til fjellvettregel nummer 8; Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Det var ikke forsvarlig å gå over fjellet til haugen, vi tok en avgjørelse og bestemte oss for å søke ly lenger ned i dalen for natten. Vi gikk tilbake til Langedalsvarden, som ligger rett opp fra Fitjestøylen og slo opp telt der.

Det ble en tidlig kveld og temperaturen sank godt. Vi hadde ikke regnet med at det skulle bli nærmere -10 grader, så vi var naive nok til å reise ut med +5soveposer og fikk dermed kjenne godt på fjellheimens vrede.

 

Neste morgen sto vi opp før solen. Når det er så kaldt må man bare komme seg i bevegelse for å få varmen igjen. Vi åpnet innerteltet og så fjellskoene våre: De var frosset til is. Sko, såler og snører.

Vi kom oss ut av teltet og begynte å løpe rundt i ring for å holde varmen slik at det i alle fall var en viss sannsynlighet for at vi klarte å tine fjellskoene våre, vi holdt på med denne aktiviteten i rundt 30 min uten å oppnå noe. Så vi endte dermed opp med å gå på tur i tresko de første 2 timene av den siste dagen.

Deretter gikk turen ned til Fitjestøylen hvor vi spiste frokost. Og deretter begynte ferden langs Langevannet. For å si det slik, det er en grunn for at det heter Langevannet. Det er uvirkelig langt, men turen langs det er ufattelig fin.

Turen var på mange måter en prøvelse for oss. Det var ved flere anledninger at pågangsmotet og bekvemmeligheten ikke var på topp. Dette gjorde at vi fikk testet oss selv under alle slags værforhold. Alt i fra: snø, regn, kalde stjerneklare netter og tåke. Vi fikk kjenne hvor store påkjenninger snøen og kulde kan ha. Siden vi var nødt å gå til fots i områder som egentlig var best egnet til skigåing. Mye av turen gikk utenfor stien noe som førte til at vi gikk i tungt terreng med tunge sekker.

Vi har også lært at det gir større påkjenninger å gå kun 2 stykker. Man må helst ha en del til felles med denne personen for at det skal bli en bra tur, men man må også være flink til å tilpasse seg denne personen i større grad enn hvis man er flere på tur. Vi fikk kjenne på hvordan det var å måtte innse at ruten ikke var overkommelig i forhold til værforholdene og dagslyset, som førte til at vi måtte snu og legge om ruten.

Vi fikk kjenne på hvordan det var å ikke ha 100 % egnede soveposer, og hva dette vil si for søvnen. Hvordan det var når utstyret svikter og man må bruke kreativiteten til å løse problemer som kommer frem. Vi lærte hvordan naturen utfordrer deg og skaper krevende forhold, men også gir deg nydelige og spektakulære opplevelser.

Turen endte opp med å bli en fantastisk opplevelse som absolutt kan anbefales videre, selv også om vinteren. Og på slike turer blir ringenes herre musikk obligatorisk, dette gjør turen mer episk på alle mulige måter.

RELATERT INNHALD