LUKK
Heim / Et adrenalinkick av de sjeldne


Et adrenalinkick av de sjeldne

Aktivitet har denne uka (uke 39) begitt seg ut på terrengsykling i både skog og fjell, i tillegg til en kjapp tur innom Via Ferrata Loen i strålende høstvær.




Uka startet med en kontrabeskjed. Turen til Skeikampen ble det ikke noe av på grunn av finere vær på det vakre Vestland. Første dag gikk derfor til den lokale toppen Haugsvarden, med terrengsykkelen på slep. Etter å ha dyttet, dratt og til en viss grad syklet sykkelen opp til toppen var det en spent, og noe skeptisk gjeng som satte utfor. Fulle av adrenalin, mestringsfølelse, litt dødsangst og noen skrammer her og der kom alle seg vel ned. Og de fleste var skjønt enige om at dette var skummelt(!), men også veldig gøy.

 

Tirsdag stablet vi hele kalaset inn i minibussen å dro til Loen og Via Ferrata, som er et kapittel i seg selv. Det ga oss en unik opplevelse av å gå, klatre og dra seg opp stupbratte fjellvegger bare ved hjelp av vaiere. Med fantastisk utsikt, fantastisk vær og fantastisk humør ble turen fullkommen.

 

Videre gikk turen sørover i Sogn, hvor et eldorado av stier i alle former og fasonger ventet på oss. Med hengeren lastet full av sykler var vi klare for å utforske alt fra den dypeste skog til toppen av de høyeste fjellene. Så lenge sola var på himmelene dundret vi over stokk og stein, mellom trær, over hopp og en tur innom coop for å handle godis. Når stjernene tittet frem koste vi oss med bål, lavvo og god mat.

Alt i alt må vi kunne si oss veldig fornøyd med en fantastisk uke hvor vi virkelig har fått testet våre egne, og gjerne også sykkelens grenser; for ja sykkelen spiser stein, men når vi bremser til forhjulet blir låst eller hjulet setter seg fast mellom steiner og røtter, er det kort vei over styret. Selv om mange fikk kjenne på bakken, var det ingen som satt igjen med større skader enn noen små sår og mange blåmerker. Og etter en kort tur innom vårt faste bollestopp i Sogndal på vei hjem var de fleste vondter glemt, og Aktivitetsgjengen gled inn i dyp søvn, til duren av minibuss og radio i vakker harmoni, i påvente av vårt neste store eventyr.

RELATERT INNHALD